Jeg forbereder meg til muntlig eksamen, allerede i morgen finner dette sted. I den forbindelse har jeg lest en god del pensum angående danning av barn i skolen. En annen side er hvordan barn dannes hjemme mellom 1300 og 1630? I avisen leser jeg om hvordan norske jenters selvbilde går nedover. Både i gårdagens BT og for et par uker siden var temaet der og viste oss at forskning avdekker at selvbilde går nedover i takt med hvor mye underholdningsprogram man ser på TV. Jeg har nok blitt litt skremt av dette, og veldig aktuelt blir det for alle oss som nå har fått parabol og har barn som absolutt synes det er ok å se en del på TV. Nå får man underholdning til alle døgnets tider!
Jeg er ikke redd for å tilkjennegi mitt syn om at barna har for korte skoledager. At barna skal være hjemme, kanskje 4 timer alene før foreldrene kommer hjem er noe jeg missliker sterkt. Dette gjør de i realiteten fra de går i 4. klasse. Da oppleves det ganske barnslig å gå på SFO mener de. Hva de fyller ettermiddagene sine med varierer nok, men jeg er kanskje for bastant når jeg påstår at det blir for mye TV. Jeg er for tiden hjemme når jeg studerer. Sitter her på loftet i min hule og legger merke til når barna i strøket kommer hjem – da hører jeg de. Men 5 minutter etterpå er nabolaget helt stille, og dette varer resten av dagen. Lite uteaktiviteter med andre ord. Hva gjør de på?
Her i huset har vi 3 barn, og de kommer ikke veldig sent hjem. Kanskje har vi inntatt en alt for streng holdning når vi nå har bestemt at TV hører kvelden til. Lite hjelper det jo at vi inntar en slik holdning dersom de bare kan gå til noen andre, men akkurat det er vårt problem. Jeg ønsker ikke å belære andre, bare sette temaet på dagsorden. Jeg ønsker at en kunne tatt opp dette temaet i større grad hjemme.
Hvor mye holdningsdannende arbeid utføres ikke i skolen. Jeg tenker på vennskap, samhandling, omsorg, aksept, medbestemmelse og læring om ulike kulturer. Påvirkning, ja! TV, media osv. Vi prøver!
For noen år siden husker jeg at dikusjonen om påvirkning (i klassene jeg selv hadde på vgs) dreide seg om reklame., og alle var vi enige om at det var lett å bli påvirket. I dag har vi ikke bare reklame, men vi har virkelighetsTV. Hvilke holdninger og forbilder finner vi i disse programmene? Det kunne vært interessant å høre hvordan stemningen er nå – blir vi påvirket av det? Blir barna våre påvirket av det?
Så tilbake til min muntlig. Tenkte at jeg skulle prøve å knytte dette til skoleutvikling som er mitt hovedfokus. Stadig har skolen fått nye reformer og noen har prøvd å putte ulik medisin inn i form av mer lek, mindre lek, mer samarbeid eller mer fag, mer medbestemmelse, mer den enkelte elev og mer data. Hjelper det på elevers læring og danning som menneske?
Jeg er optimist og tror det ligger mye godt i nye tanker, men jeg venter spent på den dagen da rammene for hva en skole er skal settes på prøve. Hva er en skoledag og hva er en skoletime. Skal klasserommet se ut slik det alltid har gjort? Skal man fortsette med høstferie og vinterferie? Skal pcen stå på pulten? Skal skoleklokken ringe inn og ut? Skal læreren formidle kunnskap eller skal læreren være veileder? Skal læreren være alene om ansvaret for en gruppe elever eller skal man bygge et team rundt elevflokken? Skal barna få et skikkelig måltid mat i sin arbeidsdag, eller i det minste litt frukt, eller må vi bruke pengene på en annen måte? Betyr det noe at barna har det fint rundt seg?
Jeg har ikke svar på alle disse spørsmålene! Men jeg tror alle bør settes på dagsorden! – og sikkert mange fler!
Arkivert under: Kone, mor og student | Tagget: skoleutvikling påvirkning danning
