Haukås skole – en lærende organisasjon!

For en tid tilbake var jeg på foreldremøte på 1. trinn. Mens jeg var der ble jeg utrolig imponert, og kan uten tvil si at jeg har vært på det beste foreldremøte “ever”! Hvorfor?

Haukås skole er en fyrtårnskole, dette er nytt av året. Dette leste jeg i “informasjonsbladet” som kom like etter skolestart, og ble interessert. Faktisk gikk jeg på nett å søkte etter mer konkret informasjon om fyrtårnskoler og hvordan man kunne bli en slik. Kort sagt, det er bare å søke, dersom en har en fornuftig pedagogisk begrunnelse for et satsningsområde som man vil prøve ut og som kan være til nytte også for andre skoler. Pengestøtte følger med til de som får ja.

Haukås skole har altså søkt og fått ja til å være en lærende organisasjon! Gratulerer!!

Noen hevder at dette ikke er noe en blir eller er, fordi det er vanskelig å måle. Det er jeg enig i. Men det er noe en vil være! Det er et bevisst valg man har tatt. At det fanger min oppmerksomhet er ikke så rart, jeg jobber for tiden med mitt fordypningsemne som er akkurat lærende organisasjoner.

Noen kjennetegn ved slike organisasjoner er åpenhet, delegering av ansvar, samhandling og utvikling og spredning av kunnskap. Nå skal alle i organisasjonen lære, både individ og kollektivet. En organisasjon kan ikke lære, den lærer gjennom sine individer! Altså både elever, lærere og ledere. Dette kan vi ta som et positivt signal om at ingen er utlært, perfekte eller kan alt.

Tilbake til møtet. 1. trinn har vel 40 elever og er ikke organisert i klasser. De opererer med ulike gruppesammensetninger. De har tre lærere og en assisten. De disponerer to rom og grupperom.  Ut av dette kan de dra fordeler, jeg nevner noen:

• gruppene kan sammensettes ut fra behov og ønsket størrelse, alt etter tema
• lærerne legger selv “timeplan/periodeplan” i teamet = stor flesibilitet
• større mulighet for individuell oppfølging av enkeltelever = personlig tid og omsorg
• en kan ha matteundervisning for 10 elever, mens 30 har engelske sangleker = stor fleksiblitet
• en kan utnytte kjernekompetansen hos den enkelte lærer i teamet og man kan bevisst sette sammen lærerteam som utfyller hverandre – hva er bedre enn det i dagens debatt om lærere, kunnskap og lærerutdanning

Jeg velger bevisst å fokusere på fordelene. Blir vi missfornøyd, kan vi ta det etterhvert. Vi var vel ikke helt fornøyd, slik skolen var før heller? Nå venter jeg spent på hvilke erfaringer de gjør og hvordan vi merker “det nye”! Greier lærerne å utnytte denne flotte muligheten som er gitt dem? At en fra ledelsen var representert på møtet, er også et signal om at dette er et felles løft!

Selv fikk vi foreldre føle gruppefølelsen da vi var på møtet. Etter å ha fått litt felles informasjon, i et alt for lite rom for så mange (romsituasjonen er ikke optimal, men de jobber med det også), ble vi delt i 3 grupper og sendt ut på tur. En filmstasjon der vi fikk se bilder av våre “forhåpningsfulle”, tatt i ulike situasjoner. Neste post var ut på tur, og inn i lavoen. Der var det bålbrenning, kaffe og kaker og mer generell informasjon. Til slutt inn igjen på siste post, med mer konkret informasjon om fag og timeplaner.

Jeg er veldig imponert og veldig oppløftet. Rett og slett glad for at skolen i mitt nærmiljø tørr å satse:) Fremtiden vil vise om en ser og utnytter mulighetene som ligger i det å være en lærende organisasjon. Lykke til!

Til slutt tilbake til innledningen min – beste foreldremøte “ever”. Dette betyr ikke at jeg mener at møtet var optimalt, men det gjorde inntrykk og det satte spor. Det var det beste så langt..