Det er på tide med livstegn igjen. Jeg har vært på farten; til Bergen for å ta mine to eksamener og videre til Paris for å konfirmere Anna. Voss viste seg fra sin beste side da jeg var der første uken i mai. Akkurat slik mai skal være, mye grønt men snø i toppene! Brit og Harald stilte som vanlig opp med skyss og seng i byen, til hver eksamen!
Paris viste seg også fra sitt beste, da vi nordmenn ankom totalt 22 stykker. Det ble mange opplevelser og fine minner og ta med hjem. Dagene gikk med til å oppleve en god del av det Paris har å by på. Bildene ligger på en pc som for tiden er ute av drift.
Tilbake til vårt hjem her i sør har vi hatt en periode med litt regn. Gjester fra Norge som bodde i Marinaen hadde kanskje ikke helt hellet med seg når det gjelder veret. Nye gjester har ankommet og vi satser på mer sol! Når det gjelder “besøksbarometeret” vårt kan du følge med om du vil. Det ligger åpent for hele verden og navnet ditt finner du der om du er vår gjest! I går var vi mange timer på stranden sammen med familien Elin og Erik. Utrykt for regn var det lenge, men det hindret ikke de små i å bade – de badet mye!! Vi andre slappet av og koste oss med lunch. Solen kom igjennom i perioder, og noen av oss som ikke brukte solkrem merket det når kvelden kom!
I dag blir det en flott dag med allerede blå himmel. Over 18 grader var det da jeg leverte Nikoline på skolen. Nikoline tok faktisk av jakken før vi gikk fra bilen, fordi vi ble enige om at det var varmt nok å gå uten. Men frøken lurte på om vi hadde glemt “vesten”!! De synes nok vi er noe rare.. Min kropp sier i alle fall at det er varmt ute!
Kanskje blir jeg flinkere til å skrive oftere nå, når jeg ikke lenger kan skylde på at jeg leser…..
Arkivert under: Dagbok fra Frankrike
.. men her er ikkje ferie. I dag er det så stille, så stille på huset, klokka ringer ikkje, nesten ingen lærarar til stades, berre pensjonistar. Sjølv anleggsmaskinene utanfor har visst dempa seg. Det er sjølvsagt exAmen, norsk for tredje klasse. Berre hjarta mitt dunkar… 50 pc’ar i bruk, både berbare og stasjonere. Måtte teknikken stå oss bi, måtte alle prosessorar slå, måtte alle dokument bli lagra og ikkje forsvinna ut i cyberspace . .