Lærerstudenter, lærere/veiledere og digital kompetanse

For tiden går mye av min arbeidstid med til praksisbesøk hos mine lærerstudenter. Det er både kjekt og lærerikt å være med på dette, se ulike skoler, veiledere og ikke  minst treffe studentene i lærerrollen! I etterkant av undervisningsøkten jeg er tilskuer til, har vi en refleksjonssamtale/utviklingssamtale, som oppleves verdifull for meg og forhåpentligvis også for studenten og kanskje også veileder!? Alle vet at digital kompetanse er et av gjennomgangstemaene i skolehverdagen. Det er derfor aktuelt å problematiserer hvordan vi skal sikre oss at lærerstudentene vi utdanner har nok digital kompetanse (hva er nok?) til å mestre/møte sin fremtidige lærerrolle. Utfordringen er både hvordan lære dette, gjøre det i praksis og hvordan vi skal “kontrollere” denne kunnskapen – eller om vi ikke skal “kontrollere” det? I en vanlig skolehverdag (jfr. mitt liv som lærer i vgs) ville vi brukt kompetansemål, konkretisert disse ytterligere og til slutt satt opp klare vurderingskriterier. Kan vi greie dette i lærerutdanningen også? Og hvordan skal vi eventuelt vurdere denne delen av studentens kompetanse?

Selve praksisperioden er i stor grad overlatt til en skole og en veileder. Vi må altså sikre oss at dette er veiledere som har digital kompetanse? Veiledere som er i stand til å reflektere over hvilken verdi digitale medier kan ha og når det er formålstjenlig for undervisning og læring. [I denne forbindelse har jeg interessert fulgt med i den produktive og lærerike bloggen til Eva2.0 som i en serie innlegg har fokusert på blant annet IKT-ferdigheter man bør kunne.] Spørsmålet er hvordan vi sikrer oss slike veiledere, siden det faktisk er disse veilederne som blir ansvarlige for å ”godkjenne” studentens digitale kompetanse. Skal en reflektere sammen med studenten og igjen vurdere studenten, bør en vel inneha en god porsjon digital erfaring/kompetanse selv?

Jeg er litt bekymret på studentenes vegne. Ikke fordi jeg har sett “ikkedigitaleveiledere” på mine besøk, men fordi jeg vet at forskjellene er så store på de ulike skolene. Noen får oppleve en “åpen skole” f eks Hop skole [Takk til Jan for omvisning og en positiv diskusjon omkring deres organisering - endelig fikk jeg faktisk se et eksempel på det jeg bare har lest om, og som også ble omtalt i stor grad med gode erfaringer]der infrastrukturen er bra, mens andre opplever en praksisperiode i en brakke pga ombygging der tavle og kritt er eneste tilgjengelige verktøy. Når jeg legger dette sammen med førsteinntrykket jeg fikk av studentene ved semesterstart, blir jeg litt urolig. Få av studentene var klar over at videregående skole var blitt “digitalisert” og at digital kompetanse i Kunnskapsløftet er befestet som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Få studenter følte seg veldig kompetente knyttet til bruken av pc. Få studenter hadde noe forhold til hva digital kompetanse var, og nesten ingen var deltakere i sosiale medier ut over facebook (langt fra alle var der også). Hva gjør man da?

Studentgruppen har vært lydhør for min overbevisning om at de må ta pcen i bruk NÅ! Det er handler om at pc-bruk må bli en del av hverdagen. Jeg har tro på at studentene må bli deltakere og produsenter av informasjon på nett. Det må brukes og det må føles på kroppen hva det vil si å publisere f eks et blogginnlegg. En må lese en del blogger før en forstår f eks nettverket bloggene inngår i. Faktisk oppleve at det er en rekke lærere som deler mye kunnskap og at en ikke selv skal finne ut alt alene! Det interessante blir å se i hvor stor grad de har opplevd i sin lærerpraksis at digitale verktøy har vært brukt, har vært nyttig/unyttig og hvilke holdninger de har møtt blant lærere i praksiskollegiet! Dette skal jeg komme nærmere tilbake til – en undersøkelse venter nemlig studentene når de kommer tilbake.

En annen side ved dette, men som er minst like viktig – og er veldig nært: Hvilken rolle spiller vi som lærere ved lærerutdanningen som forbilde for studentene? I St.meld. nr 11 (2008-2009) står det at ”Undervisningsformene og måten lærerstudenter arbeider på er av vesentlig betydning for at de skal bli gode lærere” (s. 22). Det vises videre til et pilotprosjekt for fremragende undervisning der hensikten er “- å stimulere til høy kvalitet i undervisningen, utvikle gode læringsmiljøer og fomidle god praksis” (s. 23). Av dette blir min forståelse for en lærergjerning ved lærerutdanningen viktig, spesielt knyttet til en god og fremtidsrettet lærerpraksis, et forbilde om du vil – ikke bare et bindeledd mellom studenten og studentens praksis. Forstått slik opplever jeg jobben min som ekstra utfordrende og  jeg er nødt til å være oppdatert på hva som skjer i skolen. Her har jeg virkelig en utfordring!

Til slutt må jeg presisere at jeg verdsetter veldig at lærere er forskjellige, og at det ikke skal være slik at vi skal påta oss en lærerrolle som vi egentlig ikke trives med. Slik kan det nok oppleves for noen, spesielt knyttet til verktøybruk. I stor grad handler det lite om å gå inn i en “rolle”, men om å bygge trygghet inn i en kontekst der et repertoar bestående av tavle, kritt, lærebok og overhead har blitt drastisk utvidet og sammensatt. Dette krever refleksjon og gode dialoger på alle nivåer i utdanningen, og det krever at vi ikke utsetter den!

IKT gir muligheter

I dag har jeg snakket til et knippe lærere og skoleledere om noen av mine erfaringer knyttet til bruken av IKT i skolen. I den forbindelse har jeg lovet å legge ut noen linker på min egen blogg – som ikke akkurat bærer preg av den store aktiviteten.  

Selv har jeg hatt stor nytte av å lese blogger. En blogg som har vært uvurderlig for min egen utvikling er bloggen til Ingunn Kjøl Wiig. Jeg har vist til hennes blogg i flere sammenhenger, fordi jeg er så begeistret for hennes tanker om å dele vår kunnskap og våre erfaringer. Like spennende var det å følge med og henge seg på når hun opprettet nettverket Del og Bruk.

Nettverket vokste raskt og hadde for ikke lenge siden sin første konferanse, som for mange også var et første virkelig møte med “nettkollegaer”.  F or meg har dette vært en ressursbank der jeg har hentet nye tips og informasjon om nye programmer eller verktøy som kan være aktuelle å se nærmere på. Av den grunn hadde jeg i dag laget min presentasjon i prezi.  Videre har jeg kunnet følge med på debatter og innspill om tema som interesserer meg. Jeg innrømmer at jeg ikke har bidratt, jeg har bare “tatt til meg”.

Videre har jeg snakket varmt om wiki i dag. Om du ser på mitt forige innlegg finner du et par linker der også. Legg ellers merke til at når du først har funnet en blogg, så vil du på denne bloggen finne en rekke linker videre til andre sine blogger.

Lykke til med din reise på nettet!

Nye eventyr – nye utfordringer

Det er snart et år siden jeg sist skrev noe her. Noe i meg sier at det er en magisk grense som jeg nå må bryte. Så her er jeg igjen!

Det siste året har vært en fortsettelse på et eventyr som startet høsten 2007. En del kan leses på bloggens historikk. Begrepet eventyr betyr for meg nye opplevelser som byr på nye utfordringer. Siden sist innlegg har jeg gjort ferdig min master i pedagogikk, en svært utfordrende og lærerik prosess, men ensom! Noen stikkord er digital kompetanse, kompetanseheving og rektor sitt ansvar som pedagogisk leder. Læringsutbyttet var lettest å se etter at jeg kom ut av tunnellen og kunne senke skuldrene! Alle rundt meg var nok glad for at det hele var over.

I dag er jeg med å utdanne fremtidens lærere og stortrives med det. Det blir både viktig og ikke minst utfordrende å legge et grunnlag for at disse skal bli velfungerende og engasjerte lærere. Siden jeg er over middels interessert i ‘digital kompetanse’ har jeg valgt å introdusere wiki for studentene. Personlig har jeg tro på at lærere er forbilder for elevene, og det tror jeg også at jeg kan være overfor studenter. Dette betyr at jeg ønsker å legge til rette for et interaktivt møte mellom ulike verktøy og student. Gjennom vår lille bruk av wiki (dette er wikien til en av studentgruppene) er ønsket å bygge opp trygghet hos studentene til å ta dette i bruk i sitt fremtidige yrke. Samtidig vil diskusjoner om hvilke muligheter som finnes, i hvilke sammenhenger disse kan være fornuftig å bruke, hvordan vi kan koble sammen ulike verktøy og ikke minst lære av hverandre etterhvert som noen ser gode løsninger, skape en god refleksjon omkring digitale verktøy knyttet til læring i skolen (og koblingen mot aktiviteter utenom skolen). Vår wiki er lesbar for alle og terskelen for å skrive faglige innlegg “for hele verden” sitter et stykke inne. Dette jobber vi med, og i neste semester har jeg tenkt at studentene skal blogge. Dette igjen for å la studenten føle på kroppen hva det vil si å være aktiv deltaker i det åpne samfunnet. Hvorfor og hvordan blir refleksjoner vi må igjennom og forhåpentligvis vokse på! Dette er selvfølgelig noe vi gjør på toppen av litteraturstudiet. Utfordringen og hele poenget blir jo å ikke skape et slikt skille, men la verktøyene være redskap i læringsprosessen og dermed en tilleggskunnskap som skal gi en merverdi i læringsarbeidet. Om vi får det til, må jeg komme tilbake til.

For tiden er studentene ute i praksis. Og jeg er svært kry over at en av disse allerede har opprettet en wiki for klassen vedkommende har praksis i. Klassen hadde ikke lærebok og en wiki kunne være redskapet for å bygge klassens “egen lærebok”  . I en åpen verden er det bare å følge med.

Har noen tips om wikier jeg eller mine studenter bør følge med på – er det flott!

Hvordan dannes våre barn?

Jeg forbereder meg til muntlig eksamen, allerede i morgen finner dette sted. I den forbindelse har jeg lest en god del pensum angående danning av barn i skolen. En annen side er hvordan barn dannes hjemme mellom 1300 og 1630? I avisen leser jeg om hvordan norske jenters selvbilde går nedover. Både i gårdagens BT og for et par uker siden var temaet der og viste oss at forskning avdekker at selvbilde går nedover i takt med hvor mye underholdningsprogram man ser på TV. Jeg har nok blitt litt skremt av dette, og veldig aktuelt blir det for alle oss som nå har fått parabol og har barn som absolutt synes det er ok å se en del på TV. Nå får man underholdning til alle døgnets tider!

Jeg er ikke redd for å tilkjennegi mitt syn om at barna har for korte skoledager. At barna skal være hjemme, kanskje 4 timer alene før foreldrene kommer hjem er noe jeg missliker sterkt. Dette gjør de i realiteten fra de går i 4. klasse. Da oppleves det ganske barnslig å gå på SFO mener de. Hva de fyller ettermiddagene sine med varierer nok, men jeg er kanskje for bastant når jeg påstår at det blir for mye TV. Jeg er for tiden hjemme når jeg studerer. Sitter her på loftet i min hule og legger merke til når barna i strøket kommer hjem – da hører jeg de. Men 5 minutter etterpå er nabolaget helt stille, og dette varer resten av dagen. Lite uteaktiviteter med andre ord. Hva gjør de på?

Her i huset har vi 3 barn, og de kommer ikke veldig sent hjem. Kanskje har vi inntatt en alt for streng holdning når vi nå har bestemt at TV hører kvelden til. Lite hjelper det jo at vi inntar en slik holdning dersom de bare kan gå til noen andre, men akkurat det er vårt problem. Jeg ønsker ikke å belære andre, bare sette temaet på dagsorden. Jeg ønsker at en kunne tatt opp dette temaet i større grad hjemme.

Hvor mye holdningsdannende arbeid utføres ikke i skolen. Jeg tenker på vennskap, samhandling, omsorg, aksept, medbestemmelse og læring om ulike kulturer. Påvirkning, ja! TV, media osv. Vi prøver!

For noen år siden husker jeg at dikusjonen om påvirkning (i klassene jeg selv hadde på vgs) dreide seg om reklame., og alle var vi enige om at det var lett å bli påvirket. I dag har vi ikke bare reklame, men vi har virkelighetsTV. Hvilke holdninger og forbilder finner vi i disse programmene? Det kunne vært interessant å høre hvordan stemningen er nå – blir vi påvirket av det? Blir barna våre påvirket av det?

 

Så tilbake til min muntlig. Tenkte at jeg skulle prøve å knytte dette til skoleutvikling som er mitt hovedfokus. Stadig har skolen fått nye reformer og noen har prøvd å putte ulik medisin inn i form av mer lek, mindre lek, mer samarbeid eller mer fag, mer medbestemmelse, mer den enkelte elev og mer data. Hjelper det på elevers læring og danning som menneske?

Jeg er optimist og tror det ligger mye godt i nye tanker, men jeg venter spent på den dagen da rammene for hva en skole er skal settes på prøve. Hva er en skoledag og hva er en skoletime. Skal klasserommet se ut slik det alltid har gjort? Skal man fortsette med høstferie og vinterferie? Skal pcen stå på pulten? Skal skoleklokken ringe inn og ut? Skal læreren formidle kunnskap eller skal læreren være veileder? Skal læreren være alene om ansvaret for en gruppe elever eller skal man bygge et team rundt elevflokken? Skal barna få et skikkelig måltid mat i sin arbeidsdag, eller i det minste litt frukt, eller må vi bruke pengene på en annen måte? Betyr det noe at barna har det fint rundt seg?

Jeg har ikke svar på alle disse spørsmålene! Men jeg tror alle bør settes på dagsorden! – og sikkert mange fler!

Fordypningsoppgaven tok tid, her noen stikkord:

Jeg nærmer meg slutten på min oppgaveskriving for denne gang. Og da kan det være ok å leke seg litt i en pause. Ganske gøy dette. Men er det mulig å få lagre dette som et bilde jeg kan lime inn i f eks word? Noen som vet?

Tilføyet:

Jammen godt at det finnes mulighet for å redigere sine innlegg i ettertid. Jeg glemte jo å få med nettstedet du må gå for å lage ditt eget fikse visuelle bilde www.wordle.net, skulle bare mangle at jeg markedsførte det tydelig! (finnes jo også ved å trykke seg inn på bilde da – men rett skal være rett..)

Prøv det ut, ganske artig!

Tips: La elevene dine lage en slik (hva skal vi kalle det?) som oppsummering etter f eks en forelesning, eller som oppsummering over en konkret lekse/tema de har jobbet med – og la de lime det inn i wikien eller en annen felles digital læringsarena som brukes. Da får man et bilde på viktige stikkord. Variasjon og kretivitet!!

Haukås skole – en lærende organisasjon!

For en tid tilbake var jeg på foreldremøte på 1. trinn. Mens jeg var der ble jeg utrolig imponert, og kan uten tvil si at jeg har vært på det beste foreldremøte “ever”! Hvorfor?

Haukås skole er en fyrtårnskole, dette er nytt av året. Dette leste jeg i “informasjonsbladet” som kom like etter skolestart, og ble interessert. Faktisk gikk jeg på nett å søkte etter mer konkret informasjon om fyrtårnskoler og hvordan man kunne bli en slik. Kort sagt, det er bare å søke, dersom en har en fornuftig pedagogisk begrunnelse for et satsningsområde som man vil prøve ut og som kan være til nytte også for andre skoler. Pengestøtte følger med til de som får ja.

Haukås skole har altså søkt og fått ja til å være en lærende organisasjon! Gratulerer!!

Noen hevder at dette ikke er noe en blir eller er, fordi det er vanskelig å måle. Det er jeg enig i. Men det er noe en vil være! Det er et bevisst valg man har tatt. At det fanger min oppmerksomhet er ikke så rart, jeg jobber for tiden med mitt fordypningsemne som er akkurat lærende organisasjoner.

Noen kjennetegn ved slike organisasjoner er åpenhet, delegering av ansvar, samhandling og utvikling og spredning av kunnskap. Nå skal alle i organisasjonen lære, både individ og kollektivet. En organisasjon kan ikke lære, den lærer gjennom sine individer! Altså både elever, lærere og ledere. Dette kan vi ta som et positivt signal om at ingen er utlært, perfekte eller kan alt.

Tilbake til møtet. 1. trinn har vel 40 elever og er ikke organisert i klasser. De opererer med ulike gruppesammensetninger. De har tre lærere og en assisten. De disponerer to rom og grupperom.  Ut av dette kan de dra fordeler, jeg nevner noen:

• gruppene kan sammensettes ut fra behov og ønsket størrelse, alt etter tema
• lærerne legger selv “timeplan/periodeplan” i teamet = stor flesibilitet
• større mulighet for individuell oppfølging av enkeltelever = personlig tid og omsorg
• en kan ha matteundervisning for 10 elever, mens 30 har engelske sangleker = stor fleksiblitet
• en kan utnytte kjernekompetansen hos den enkelte lærer i teamet og man kan bevisst sette sammen lærerteam som utfyller hverandre – hva er bedre enn det i dagens debatt om lærere, kunnskap og lærerutdanning

Jeg velger bevisst å fokusere på fordelene. Blir vi missfornøyd, kan vi ta det etterhvert. Vi var vel ikke helt fornøyd, slik skolen var før heller? Nå venter jeg spent på hvilke erfaringer de gjør og hvordan vi merker “det nye”! Greier lærerne å utnytte denne flotte muligheten som er gitt dem? At en fra ledelsen var representert på møtet, er også et signal om at dette er et felles løft!

Selv fikk vi foreldre føle gruppefølelsen da vi var på møtet. Etter å ha fått litt felles informasjon, i et alt for lite rom for så mange (romsituasjonen er ikke optimal, men de jobber med det også), ble vi delt i 3 grupper og sendt ut på tur. En filmstasjon der vi fikk se bilder av våre “forhåpningsfulle”, tatt i ulike situasjoner. Neste post var ut på tur, og inn i lavoen. Der var det bålbrenning, kaffe og kaker og mer generell informasjon. Til slutt inn igjen på siste post, med mer konkret informasjon om fag og timeplaner.

Jeg er veldig imponert og veldig oppløftet. Rett og slett glad for at skolen i mitt nærmiljø tørr å satse:) Fremtiden vil vise om en ser og utnytter mulighetene som ligger i det å være en lærende organisasjon. Lykke til!

Til slutt tilbake til innledningen min – beste foreldremøte “ever”. Dette betyr ikke at jeg mener at møtet var optimalt, men det gjorde inntrykk og det satte spor. Det var det beste så langt..

Bloggen som gikk helt i dvale

Jeg har hatt bloggepause, ikke akkurat bevisst, men det var det med å komme igang igjen. Nå er det ikke rapportering fra det søte liv i Frankrike som står på dagsorden - vi er tilbake i ”normal” hverdag - hva skal man da skrive om?

Jeg er en ivrig leser av andres blogger, og lærer av det! Så nå har jeg bestemt meg for at – ja nå er jeg igang igjen. Siden jeg forsatt er student og fortsatt er interessert i skole og skoleutvikling, håper jeg det vil merkes. Fortsatt er jeg kone og mor til 3. Alle er vi på skole. Vi er bredt representert i utdanningssystemet: 1. klassing, 7. klassing, 10. klassing, lærer i videregående og student på høyskole. Vår hverdag handler om utdanning!

Kommentarene var en motivasjonskilde sist år! Så tusen takk for alle som fulgte oss på nett og for alle bidrag! Jeg håper det kommer mange fremover også – det er mitt mål, at du kan være med å bidra med dine tanker og supplere mine!!

Dagens digitale tips:

Det er ganske tidkrevende å skulle oppsøke ulike nettsteder for å se om det er kommet noe nytt! Det er egentlig helt unødvendig!! Bruk www.netvibes.com og alle nyhetene kommer til deg!!

Slik går dagene i varmen

I morgen fredag 4. juli skal Nikoline ha sin siste skoledag i Frankrike. Det blir nok rart, og jeg kunne merke på henne i dag at hun forstår at hun ikke vil treffe sine venner igjen – og at det blir trist. Noen tårer måtte renne, og da gråter også mor… I dag må vi ut og kjøpe en liten “minnepresang” til frøken som har vært en helt fantastisk lærer dette skoleåret! 

Denne uken er jeg og barna her nede alene. Kjetil er i Norge og overtar huset og nyter varme dager på Voss. Tror det heter husfarferie!! Vi andre nyter enda varmere dager her nede. Anna og Kjartan har ferie og vi kan gjøre akkurat det vi har lyst til. Vi har vært heldige og truffet fam Hellem flere ganger mens de var her på ferie, det var kjekt. Veldig mye bading  blir det også! Det er bare helt nødvendig for å overleve.

Om du leser videre, kan du få med deg hva vi bedriver tiden vår med i disse dager.

Tirdag morgen startet dagen med levering av Nikoline. Rett etter var det morgentrim på promenaden for oss andre. Kjartan og jeg brukte rulleskøyter, Anna brukte beina. Vi avsluttet med svømming! Kjempefin start på dagen. Lunchen vart spist i parken vår. Ettermiddagen ble tilbringt på stranden sammen med fam. Hellem. Om kvelden kom de hjem til oss og vi bestilte pizza. Det var deres siste kveld i Frankrike.

Onsdag var fridagen til Nikoline. Tven er populær for henne om morgenen. Anna og jeg gikk inn i gamlebyen og måtte sjekke om det var noen fine kler på markedet. Og det ble kjole på oss begge! Etterpå tok vi med oss lunchen i parken. Der var vi ikke alene, så vi måtte ty til steinene langs elvebredden. Om ettermiddagen ble det tre timer på stranden. Kjartan og Nikoline badet kontinuerlig, nesten. Nikoline har forresten blitt grådig flink å svømme, fine rolige svømmetak. Supert! Men så har hun jo noen hun ser opp til, og skal greie det – og det gjør hun. Nå er det slutt på armringene… Hun dykker og er som fisken i vann, akkurat som broren! Det er en enkel sak for mor å være på stranden når det er slik! Jeg prøver å benytte tiden til å lese litt i mine bøker, så jeg ikke helt glemmer hva jeg egentlig både har lært dette året og som en liten forberedelse på neste studieår. Jeg har lest en bok om Mentoring – spennende og lærerikt, selv om mye er sunn fornuft, men man har vel ikke vondt av å bli minnet om den – hodet er jo så fullt av mangt… Nå leser jeg en bok om ledelse i anerkjente skoler, en oppsummering av forskning som har blitt gjort i Norge – også greit å ta med på veien, så får man litt tips om hva som kan fungere – og for dere som er interessert; kommunikasjon er nøkkelen til utrolig mye, også i skolen! Og videre, jeg har lært et nytt ord; vurderingskompetanse, bruker vi nok tid til å vurdere oss selv og det vi gjør – for å lære av det og bli bedre? Har vi nok slik kompetanse i skolen?

Nok om det, Anna er litt lei av bading, og har derfor hatt litt selskap med andre venner, samt at hun greier seg fint på handling alene også. Tar bussen til Cap3000 og shopper, det liker hun. Men selvfølgelig hadde hun likt å hatt noen med. I morgen starter sommersalget i Frankrike og da kan det jo hende at mor også gidder å være med.

I dag har vi lite på programmet. Jeg har hatt min morgentrim på promenaden (ingen ville være med meg). Jogget først en runde, deretter tok jeg på rulleskøytene og tok en runde til. Til “dessert” ble det svømmetur! Utrolig deilig!

Ha en fortsatt fin varm dag – vi følger med!

Besøkstiden er over…

Dagene er nå rolige og sommerlige. Temperaturen i havet er godt over 20, langt fra ubehagelig… Selv har jeg badet nesten hver dag i det siste. Sykkelen har også vært flittig brukt, og da er heller ikke havet langt borte. Kjetil og jeg har hatt noen fine sykkelturer både til Nice og Antibes.

Sist uke hadde vi besøk av fam Reigstad. En veldig kjekk uke, der endelig veret ble stabilt igjen. Programmet var fullpakket for dem, siden familien godtok og gjennomførte et aktivitets- og opplevelsesprogram, som var utarbeidet av Kjetil før ankomst. Og jeg vurderer deres gjennomføring til over middels (på mitt fagspråk). Det eneste jeg lurer på er; var de utslitt før de reiste på ferie, så var de kanskje enda trøttere da de kom hjem?? Sammen har vi klatret (tøffeste løypen i Frankrike..) i skogen (vel og merke ikke jeg og Nikoline som er for liten), vært på besøk til munkene på øyen utenfor Cannes, besøkt noen gamle byer (obligatorisk for våre gjester), gjennomført picnic med skrallende torevær og franske venner (men heldigvis, regnet datt ned en annen plass), spist deilig mat ute (“noen” fikk mat som ikke falt i smak..), badet i havet (om kvelden) og kost oss hjemme. Barna har hatt det veldig kjekt, så tusen takk til Maria, Thomas (positivist i ordets bokstavelige forstand!!) og Kristian for en kjekk uke for våre barn. Vi voksne koste oss som vanlig sammen!!

I dag er vel siste skoledag i Norge. Her går også skoleåret mot slutten. I morgen har Nikoline skoleavslutning (uten at det er siste dag på skolen, altså) med Le Spectacle etter skoletid. Har forstått på Nikoline at det dreier seg om Kina. Det skal bli spennende å se hva de skal fremføre. Det er lotteri og aktiviteter og det er bare å ta med penger. Anna og Kjartan har også en avlutningskonsert på skolen sin i neste uke. Foreløpig er dagen uviss, fordi det er noen som ikke vil fortelle det… (det er nemlig slik at foreldre kan komme – og det er ikke veldig populært..) – og våre barn har vel kanskje litt spesielle foreldre, som kunne tenke seg å møte!

 

 

Juni er her!

Vi skriver allerede den 3. og mai har fløyet! Mai, en måned med tettpakket program og med noe merkelig ver. Vi og våre gjester har hatt mye ver, både av den ene og andre sorten. Langt fra så stabilt og tørt som dere hjemme har hatt det, men vi håper likevel at det har blitt noen gode minner og ta med hjem.

I dag reiste fam Inger. En uke har de vært her og jeg sitter å tenker på hva vi har gjort. Litt har vi gjort sammen og en god del har de tatt på egenhånd i leigebil. Siden barna hadde med rulleskøyter fikk vi testet disse et par ganger. Det ble bading både med og uten sol, og i vind – men ikke i regn! Små turer i vår egen by og utprøving av idrettsplassen og skogen. Stort middelalderspel var det i helgen i byen vår, i alle fall tre barn har kjøpt seg sverd som minne! Selve slaget stod sent på kveld, og spesielt Nikoline syntes dette vart i skumleste laget. Italiensk matmarked i Nice fikk vi også med oss på lørdagen. I tillegg kom det ytterligere to gjester til Frankrike på lørdagskvelden, Frank og Edvin. Lørdagen ble lang og nattmat var nødvendig…. – franske dessertpannekaker (crepe), laget av (noe så ekkelt…) som øl og appelsinblomstekstrakt. Det er lov å mene hva man vil, men det er kjempegodt!!

Søndag morgen var det bare å komme seg opp av sengen. Dagen ble brukt til å kjøre kystveien til Frejus, der vi endte opp med bading og soling – etterlengtet for de som syntes at det kunne bli for mye kjøring, svinging og for mye å se på…. Kvelden ble avsluttet i Antibes der pizza stod på menyen – litt sent for noen, og en tøff mandag morgen ble det for flere!!

Mandag var min leksedag og jeg hadde huset for meg selv mye av dagen. Kvelden ble avsluttet med at Inger spanderte middag på meg. Vi spiste et deilig måltid, ute i byen - en varm og fin sommerkveld!

I dag har jeg hatt en veldig stille dag. Inger og co reiste med bussen til flyplassen. Selv pakket jeg skolesekken og badetøy og gikk til havet. I dag hadde vi endelig varmere ver enn i Bergen!! Godt innstallert på stranden fikk jeg beskjed om at kurset mitt var avlyst i dag – ikke noe var bedre – det ble minst 3 deilige late timer på stranden og i havet, før jeg gikk for å hente Nikoline på skolen.

Anna og Kjartan har ikke hatt noen lat dag i dag! De har hatt fransk-eksamen i Nice. Skriftelig før lunch, muntlig etter. Begge vet at de har stått (Supert!!), men må vente på diplomet for å få endelig karakter.

Ellers, har du noe å fortelle, så gjør gjerne det!!